Litt om separasjonsangst

Torden har lett separasjonsangst. Han synes tidvis det er vanskelig å forlate de andre hestene, og da han kom til meg var han ikke komfortabel med å gå på tur alene. Her tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har jobbet med dette de siste månedene.

Først av alt; Det å ha separasjonsangst er helt naturlig for alle hester. Det å holde sammen med flokken sin har vært så viktig for hestens overlevelse gjennom millioner av år, at omtrent alle hester må lære å trives på tur alene.

Da Torden kom til meg, lot jeg han først bare være med de andre hestene. Jeg tok han ikke ut de første ukene, men tilbragte heller masse tid sammen med ham inne i luftegården deres (vi har veldig store områder til hestene, det skal sies😊).

Det hjelper å ha med en hestevenn!

Da vi begynte å bevege oss ut, hadde jeg alltid med Storm, den andre hesten min. Og med selskap av en hestevenn var det null problem for Torden å gå på tur, bli opp til treningsområdet vårt, eller stå bundet for stell og hovtrim.

Første gang jeg prøvde å ta han ut på egen hånd, inntok han kjent esel-positur. Det vil si, han plantet alle fire beina godt i bakken, og rikket seg ikke av flekken. Det var veldig tydelig at dette var hans strategi for å unngå å bli tatt vekk fra vennene sine. Han er tross alt 22 år, og så god som han er på denne «limt-til-bakken» atferden, mistenker jeg at han har øvd på den lenge…

Jeg ønsker ikke å bruke ubehag (aversive stimuli) som en bevisst del av treningen av hestene mine, så trekking i grima eller pressing bakfra med tau, kroppsspråk eller pisk er uaktuelt.

Dermed måtte jeg finne en annen måte å få han til å bevege seg vekk fra de andre. Løsningen for oss ble en kombinasjon av flere tiltak:

1 Nese-target

Jeg lærte Torden flere nese-targeter. Dette er en effektiv og enkel måte å få fremdrift på ved bruk av positiv forsterkning. Hesten lærer å bevege seg mot en target og oppnår en belønning i form av litt mat / godbit. Det er også forsket på dette, og vist at target trening er et effektivt tiltak for å bedre separasjonsangst (kilde: Controlling separation-induced problem behavior in horses through target training, Rybova et al, 2022)

Target-trening hjalp mye

Dette tiltaket løste mye av problemet. Han fulgte nå targeten, og jeg kunne belønne alle tegn til bevegelse vekk fra de andre hestene. I starten belønnet jeg hvert eneste skritt han tok frivillig, men snart kunne jeg gå over til å belønne for lengre avstander.  

Vi hadde en periode med litt tilbakefall, og det ble igjen så vanskelig for han å forlate de andre, at nese-target ikke var motiverende nok. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor dette skjedde, men jeg mistenker at han har blitt skremt av en robotgressklipper som noen ganger surrer rundt hos naboen der hestene bor.

Uansett grunn, så løste jeg dette med et nytt tiltak:

2 «Bøttestien»

Jeg satte frem bøtter med passe lang avstand rett utenfor porten (det var ikke noe problem å få han med til porten, det var det å gå ut som var vanskelig).

Den geniale bøttestien

Med bøttene på plass, gikk han enkelt frem fra bøtte til bøtte for egen maskin, og jeg fikk igjen noe å belønne. Etter ett par dager med «bøttestien», kunne jeg fjerne den, og han gikk ut sammen med meg som vanlig

Nå har vi kommet så langt at vi har begynt å gå små turer alene. Og da kommer jeg til det tredje tiltaket mitt:

3 Jeg sørger for at det skjer veldig bra ting når vi er på tur alene.

På gården der jeg leier stallplass har vi heldigvis flere store områder til hestene. Vi har ulike områder vi kan rullere på, og her er vi på tur et sted vi ikke har vært før. Dette er første gang jeg og Torden har vært på en så lang tur uten selskap av andre hester (med lang mener jeg ca 10 minutter).

Som du ser, fant vi fant masse gress og en spennende sti med enda mer godt å spise. Nå håper jeg vi har lagt et godt grunnlag for å kunne kose oss på tur sammen i fremtiden, med eller uten andre hestevenner.

Har du en hest med separasjonsangst? Jeg hører gjerne fra deg, og fortell gjerne hvordan du har jobbet med dette!