Den belønningsbaserte verktøykassa

Belønningsbasert trening baserer seg på læringsteorien, som er den delen av psykologien som forklarer hvordan alle dyr lærer.

Et av de aller enkleste prinsippene i læringsteorien er at alle dyr (mennesker inkludert) gjør det som lønner seg og unngår det som ikke lønner seg.

Når vi vet dette, ser vi at det finnes to ulike innfallsvinkler til hvordan vi kan påvirke hva hesten gjør:

  • Vi kan belønne / forsterke ønsket atferd

eller

  • Vi kan korrigere / straffe uønsket atferd

 

Mange vitenskapelige artikler viser hvordan belønningsbasert trening gir bedre velferd, er mer effektivt, og fører til varige positive endringer i hestens forhold til mennesker. Og dette gjelder ikke bare hester, men for alle dyr. Derfor er dette også den vanligste treningsmetoden i for eksempel dyrehager og hos moderne hundetrenere.

Når vi trener med belønningsbaserte metoder må vi få den ønskede atferden til å lønne seg for hesten! Belønning (kalt positiv forsterkning på fagspråket) er vårt viktigste verktøy, for ved å bruke dette får vi se mer av den ønskede atferden i fremtiden.

Men vi har noen andre verktøy og teknikker også, som jeg tenkte å beskrive her.

 

Planlegging

Dette høres kanskje ikke ut som en treningsteknikk, men det er så viktig, så jeg tar det med her likevel. Spør du meg kan man nesten ikke planlegge nøye nok.

Det aller viktigste, er å skrive en god treningsplan. Her deler vi opp øvelsen vi ønsker å trene på i mange bittesmå delmomenter, slik at vi gradvis kan nærme oss målet for akkurat denne økten.  

Og like viktig som å bryte ned treningsmålet i små, overkommelige steg, er det å tenke gjennom på forhånd hva du gjør dersom hesten plutselig tar alt kjemperaskt og ligger godt foran hva du så for deg ved starten av økten.

Rett og slett tenke gjennom og planlegge hva du vil trene på i dag, og hva som er målet med øvelsen på sikt.

 

Tilrettelegging

Tilrettelegging handler om alt det vi kan gjøre før selve treningen, som bidrar til å øke sjansen for at hesten får til det vi ber om. Vi er jo på hestens lag, vi vil at den skal lykkes!

Her er noen eksempler:

La hestens biologi og fysiologi jobbe for oss, og ikke mot oss:

  • Dersom hesten ikke har fri tilgang på høy, så lar du den spise i minst 10 – 15 minutter før du begynner. En sulten hest er ofte en frustrert hest, derfor trener vi aldri når den er sulten.

  • Skal du trene på å stå rolig for hovtrimmer, så går eller rir du en tur først, slik at hesten får ut litt energi. Skal du derimot trene noe som er fysisk tungt for hesten, er det selvsagt lurt å gjøre dette før hesten allerede er sliten.

Legg miljøet til rette for at hesten skal få til det du ber om:

  • Vil du trene på at hesten skal stå helt rett ved siden av oppstigningskrakken? Tren langs et gjerde i starten, slik at hesten stiller seg opp rett av seg selv. Så øker du gradvis avstanden til gjerdet.

  • Er hesten din engstelig for å være på ridebanen alene? Ta med en hestevenn som kan stå og spise av et høynett rett utenfor. En rolig hest har det bedre, og lærer mye raskere.

Vær fleksibel: 

  • Hvis du skal trene på hengerlasting med en engstelig hest, kan det være lurt å utsette dette dersom det plutselig blir sterk vind (dersom hesten reagerer på vinden).

  • Planla du en økt med mye fart eller tungt arbeid, bare for å finne ut at det ble tidenes varmeste sommerdag med 30 grader i skyggen? Gå en tur til bekken og kjøl dere ned i stedet.

Og kanskje viktigst av alt; dersom hesten er svært stresset, nervøs eller reaktiv, må vi hjelpe hesten med å senke stressnivået før vi i det hele tatt kan tenke på konkrete øvelser.

 

Belønne ønsket atferd

Dette er som sagt vårt viktigste verktøy. For ved å belønne hesten når den viser riktig atferd, øker sjansen for at hesten gjentar nettopp denne atferden. Da kan vi gradvis forme øvelsen som er målet vårt.

Og du, husk at det alltid er hesten som avgjør om belønningen du bruker faktisk er «verdt å jobbe for». Hestens atferd er alltid fasiten. Får du mer av den atferden du ønsker deg ved å gi belønningen din? Topp! Da er belønningen du bruker per definisjon en positiv forsterker

For de aller fleste hester vil mat fungere godt, men noen kan også sette pris på å bli klødd på riktig sted. Stort sett ønsker vi at hesten skal være rolig og avslappet i treningssammenheng, og da er mat som må tygges en stund, og som kan gis i rause munnfuller, en god hjelp til å oppnå dette.

 

Forhindre at uønsket atferd skjer

Uønsket atferd treningssammenheng kan komme av flere ting, men det har ofte sammenheng med stress. Noen ganger har hesten høyt stressnivå generelt, og da må vi jobbe for å senke dette først.

Andre ganger er det konkrete ting i treningssituasjonen som stresser hesten. Vi har kanskje ikke planlagt økten godt nok, og blir utydelige i hva vi ber om. Vi går for fort frem, for langsomt frem, belønner for sjelden, eller ber om flere atferder på én gang.

Uansett er det viktig å hele tiden lese hestens kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Ta en pause, eller avslutt treningen for dagen dersom du ser at hesten er på vei ut av komfortsonen sin. Gi hesten en haug med høy, og tenk gjennom hva som egentlig gikk galt. Da unngår du at du selv blir frustrert og urettferdig, og ikke minst unngår du at hesten får anledning til å øve på feil atferd. For det stemmer nemlig at øvelse gjør mester, og du vil ikke at hesten skal repetere feil atferd mange ganger, bare fordi du ikke avslutter i tide.

 

Sørge for at uønsket atferd ikke belønnes

Belønninger finnes overalt, ikke bare i lommene våre. Noen eksempler på ting som hesten fort kan synes det er verdt å jobbe for er; Gress i veikanten, selskap av noen hester dere møter på tur, følelsen av å ha kontroll over en situasjon, tryggheten som venter hjemme ved stallen. Alt dette er ting som potensielt kan påvirke hestens atferd.

La oss se på eksempelet med gresset i veikanten. Jeg vil tro de aller fleste av oss har opplevd at hesten nærmest kaster seg ut i grøfta for å spise gress og annet godt som vokser der. Og når dette først skjer, er det jo for sent. Hesten har allerede greid å belønne seg selv, og gjentar selvsagt atferden ved første og beste anledning.

Så hva gjør vi?

I dette eksempelet fungerer det å lære hesten en annen atferd, som ikke er forenelig med å stå med nesa i grøften. Vi kan for eksempel lære den at det også lønner seg å gå midt i veien (der det ikke er gress), eller rett bak oss.

Ikke glem følelsene!

De verktøyene jeg har beskrevet over her, egner seg godt til trening der du ønsker å påvirke alt hesten gjør, det vil si “vanlig trening“ inkludert bakkearbeid, ridning osv. Men noen ganger er det nødvendig å først og fremst prøve å forstå hestens følelser, og hvordan de påvirker atferden. Flere typer atferdsproblemer bunner for eksempel i frykt, og for å jobbe med slike problemstillinger, trenger vi noen litt andre fremgangsmåter. Disse tenker jeg å skrive et eget innlegg om senere.

Forrige
Forrige

Litt om separasjonsangst